Tilbake

Idrett

Jeg har alltid vært veldig glad i all slags sport, men det er 3 grener av idretten som nok ligger mitt hjerte nærmest. Det var friidrett. Jeg sier var, for der har innteressen dabbet betraktelig. Den andre idretten er skøyteløp. Den har også blitt atskillig mindre og jeg liker best de korte distansene nå. Håndball er den grenen som jeg fremdeles er veldig glad i og jeg går ikke glipp av mange kamper på TV. Alle de tre idrettene har jeg selv vært aktiv i på forskellig plan. Jeg har tenkt å fortelle litt om meg selv og idrett. og begynner da med den jeg har drevet minst, og gjort meg minst bemerket i.

F R I I D R E T T

Jeg begynte jo med friidrett på skolen som de fleste jo gjør. Det var 60 meter, ballkast og lengdehopp. Kunne også velge slengball og høydehopp. På skolen var jeg blandt de beste på min alder og i 5.klasse ble jeg skolemester blandt jentene. Altså bedre enn 6. og 7.klassingene også. Jeg begynte med skøytegåing rundt 14 års alderen og håndball noe senere og fridretten først rundt 1960.

Vi flyttet til Bakarvågen Torpede/minestasjon på Askøy, og i 1960 begynte jeg i Florvåg Idrettslag. Jeg var da 18 år. Det første stevnet var et treningsstevne på Florvåg.

 

Florvåg sett fra Bakarvågen med ferjeleiet, butikker og sentrum.

Mitt første stevne var på Florvåg og i avisen stod det: Treningsstevne på Florvåg hadde samlet stor deltagelse, så rekrutteringen skulle sannelig være i skjønneste orden både blandt gutter og jenter. Resultatene var også til dels pene og hviste at treningen har vært passe bra i høst.

Av resultater kan nevnes: Spydkast, damer;

Anne-Lise Ellefsen, Florvåg 26,10.

Ikke akkurat i verdensklasse, men moro og et veldig godt miljø. Så var det innendørsmesterskap i hopp uten tilløp:

Deltagelsen ved årets Askøymesterskap var enorm -102 i alt- men ble allikevel avviklet på relativt kort tid. Resultatene var av beste kvalitet, og Florvåg IF stod som arrangør.

Lengde uten tilløp, damer: 1) Anne-Lise Ellefsen, Florvåg 2,21.

Det siste jeg var med på av stevner, utenom et par utenfor Florvåg som jeg ikke har noe utklipp av, var vårens første i Florvåg. Avisen skrev da:

 

Spontan idrettsglede mer enn store resultater var det som preget årets første stevne på Florvåg. Det var stor deltagelse særlig blandt de yngere, og særlig gledelig er det at jentene er sterkt med i bilde. - Av resultatene kan nevnes at Anne-Lise Ellefsens spydkast er ny kretsrekord for Hordaland. - Andre bra resultater er John Kristian Skages 1,83 i høyde og Kåre Jacobsens 13,65 i tresteg.

Slengball - 1 kg: 1. Anne-Lise Ellefsen Florv. 37,08.

Kule - 4 kg: Anne-Lise Ellefsen, Florv. 8,70.

Spyd: 1. Anne-Lise Ellefsen, Florv. 37,08.

Ellers var jeg på et friidrettstevne i "Vikinghallen" i Bergen hvor det var stille høyde og lengde. I april 1961 var jeg på treningskurs på Skansemyra hvor Jorun Tangen med 5 norske rekorder og bortimot 50 norske mesterskap, var trener. Jeg ble innvitert til Hordalands friidrettskrets årsfest på Voss. Hvor jeg ikke var. Kurs på Laksevåg i mars.

Det var hele min friidretskariere, som vart i ca. 2 år før jeg flyttet til Østlandet igjen med mine foreldre. Skøyter var ikke noe å drive med i Bergen på den tiden. Lenge før kunstisbanene ble laget.

 

S K Ø Y T E R

 

Min skøytekariere var litt lengre, og begynte noe tidligere enn friidretten. Først gikk jeg som de fleste lenge på skruskøyter med beksømstøvler, men etter mye mas fikk jeg bandyskøyter. Det ble en sesong med dem, hvor musikkveldene, onsdag og søndag på Horten Skøytebane var topp. Vi gikk også mye på skøyter på Bassenget ved Apenesbakken. I den tiden kunne vi gå helt til Jacobsjordet fra pompehuset i Bassenget. Jeg bodde rett ovenfor, i Apenesbakken, så veien var kort. Vi spilte bandy og kom det snø var vi raske til å måke den vekk, så vi alltid hadde en bane å leke oss på. Året etter fikk min venninne Else-Marie (som var året yngere enn meg) nye lengdeløpskøyter. Det ble dag etter dag med masing om ikke jeg også kunne få det. Til slutt ble foreldrene mine så lei maset at jeg fikk penger, og veien var ikke lang til en av byens sportsbutikker.

 

1 9 5 6

Dermed begynte min skøytekarriere i Horten Skøiteklubb i 1956. Det er nok ikke alt som har fått riktige årstall for noe foregikk jo om høsten og løpene gikk jo om vintern etter nyttår. Det ble trening ved alle anledninger. Etter 14 dagers trening var det skøyteløp i Horten, og jeg fikk lov å prøve meg. Meget ustø, men jeg holdt meg på beina og jeg vant min klasse, og i avisa stod det: Hortensgevinsten ble overraskende nok besørget av Anne-Lise Ellefsen i kl. 14-16 år. Favoritten Britt Fossell dumpet denne gangen helt ned på sjette plass.

K L U B B L Ø P

Piker 14-16 år, 500 m.

1. Anne-Lise Ellefsen 58,3

Klubbmester ble jeg også på tiden 54,3. Jeg var godt fornøyd med mitt første år som skøyteløper. Om sommeren begynte jeg å spille håndball for Falk. Noe jeg kommer tilbake til.

1 9 5 7

På Hamar 3. februar 1957 vant jeg med tiden 57,0. Kretsmesterskap på skøyter i Tønsberg fredag 14. februar 1957 ga meg nok en 1. plass i 14-16 års klassen med tiden 55,8. På Notodden ble det 2. plass med tiden 55,5 og slått av Bjørg Hovden, Rjukan.

Kretsmesterskap i Tønsberg og i avisen stod det: I pikeklassen 14-16 år gikk Anne-Marie (trykkfeil) Ellefsen HSK et meget godt løp. Ble nr. 1 med tiden 55,8.

Tønbergkameratenes stevne på Tønsberg stadion ga atter en seier: Tiden denne gangen ble 55,6 på 500 meter. Det var hele 217 startende på stevnet. Av kjente var blandt annet Lasse Efskin med, men han falt. Ellers hadde vi jo klubbløp hver eneste uke og de som var best på klubbløpet fikk være med å representere. Ganske grei ordning for da måtte du også yte fullt på trening og ingen var garantert å få gå løp.

1 9 5 8

Så kom året som det begynte å skje en masse for mitt vedkommende. Jeg fikk brev fra Norges Skøyteforbund og ble tatt med blandt eliten, og de som skulle representere Norge i fremtiden. Også i OL.

 

 

 

Hurtigløp for kvinner skulle nemlig for første gang på OL-programmet i 1960. Det ble trenningsleier på Trollvasshytta ved Oslo på høsten, hvor barmarkstrening stod på programmet. Vi var 13 som var plukket ut og innkalt på treningsleir. Vi mellom 15-18 år måtte jo lære hvordan vi skulle trene utenom vinterens is. Siden ble det treningsleier på is på Hamar, hvor også 3 lovene juniorgutter fra Horten var innkalt. Det var en flott opplevelse med hard trening om dagen og mye moro om kveldene. Vi hadde til og med sparkstøttingkonkuranse en kveld. Gjettekonkuranser og kortspill ble det også. Spesielt "hei knekt" ble det gjordt mye ut av. Et kortspill som jo lager en del bråk og rop.

Dette året rykket jeg opp en klasse til 16-18 år og begynte også og gå 1000 meter. Jeg ble kretsmester dette året. Kl. piker 16-18 år 1000 m. Nr. 1 Anne-Lise Ellefsen 2.00.2. I Sandefjord ble det en 5. plass på tiden 1.50.6. I Tønsberg ble jeg nr. 1 på 500 m. med tiden 56.9. Løp på Hønefoss ga 3. plass med tiden 1.55.9.

Det største som hendte dette året var at jeg ble med i Norgesmesterskapet på skøyter som gikk på Lillehammer. Jeg stilte i juniorklassen og ble nr. 15 på 500 meter med tiden 55.6 og på 1000 meter ble tiden 1.53.6 og 4. plass på distansen. Sammenlagt ble jeg nr. 10. Jeg husker at Alv Gjestvang og Knut (Kuppern) Johannesen kom inn i garderoben vår å gratulerte oss i tur og orden enten vi vant eller ikke. Det var stort. De var der for å fullføre sitt mesterskap også.

 

Klubbløpene til Horten Skøiteklubb ga tiden 1.57.2 og 55.3. Det var mange flere i løpet av sesongen, men jeg har ikke utklippene. De lokale klubbløpene var ikke så innteressante å ta vare på utklippene fra, for jeg stilte jevnt over alene i min klasse og gikk løpene med en av guttene eller seniorene som partner.

1 9 5 9

Også i år ble det barmarkstrening på Trollvasshytta ved Holmenkollen, fra 19.- 23.september. Den samme gjengen minus 2 pluss 2 nye. Også i år var det den ikke ukjente Randi Thorvaldsen (ubestridt norgesmester i en årrekke) og Haakon Pedersen som tok seg av kurset. Ut i terrenget, springing opp Rødkleiva, film om teknikk og trening o.s.v. Det var også noe senere treningssamling i Tønsberg for de beste fra Tønsberg og i Horten. Denne gangen også med Haakon Pedersen som leder. En ualminnelig koselig mann. Jeg hadde masse korospondanse med Haakon Pedersen utover høsten (og forrige høst).

 

Han var innteressert i å høre om barmarktreningen. Jeg trenet helt alene for det var ingen andre i Horten på det nivået, og i den aldersgruppen å trene med. Tungt var det å ta seg sammen å springe i skogen, sykle og liknende, men det gikk en del år. Jeg traff også han jeg nå er gift med i 16 års alderen så det ble nok brukt en god del tid på kjærligheten også. Lett å ha undskyldning når jeg ikke hadde noen til å dra meg med ut i terrenget.

5. og 11. februar var det klubbløp med tidene 59.4 og 56.1 på 500 m. Stevne i Sandefjord ble en god 1000 m i følge avisa på 1.55.4. Skøyteløp i Horten ga 2. plass og tiden 56.8 på 500 m. Kretsmesterskapet arrangert av Tønsberg Turn ble mitt med en 500 m på 54.5.

 

Fredag den 22. april fikk Annelie Nygaard og jeg hver vår premie på Horten Skøiteklubbs årsmøte fordi vi begge ble kretsmestere.

1 9 6 0

Dette året har jeg bare et par resultater å vise til fra min utklipsbok. Horten Skøiteklubbs stevne med 140 deltagere ga meg 2. plass i 16-18 årsklassen med en 500 m. på 56,8. Ikke noe særlig forbedring akkurat. På stevne i Sandefjord ble det også 2. plass på 1000 m. med tiden 1.56.4. Denne sommeren forlovet jeg meg med min Oddvar.

1 9 6 1

Dette året var det absolutt ingen skøytegåing på meg for jeg flyttet til mine foreldre i Bakarvågen på Askøy ved Bergen. Jeg hadde bodd hos min søster i Horten 1 år mens jeg gikk på Husmorskolen.

1 9 6 2

Tilbake i Horten igjen og i full gang med skøytegåing, uten noen spesielle forberedelser, men moro var det for det. Denne gangen som dame senior. Sandefjordstevne som bestod av både 500 og 1000 m. pluss 1500 m. ga meg en 4. plass på 500 m. med tiden 57.1 og 4. plass på 1000 m. med 2.05.3. Tiden på 1500 m. som jeg aldri før hadde gått vet jeg ikke og heller ikke hva sammenlagttiden ble.

1 9 6 3

Sesongen begynte med skøyteløp i Horten med 500 m. på 55.9, 1000 m. på 1.58.1 og 1500 m. på 3.18.3. Alle løpene ga 11. plass og sikkert sisteplass. Jeg likte ikke de lange distansene og uten forhåndstrening ble det dårlig. Jeg var vel egentlig med bare fordi miljøet var veldig godt og jeg trivdes på skøyter. Klubbløp ga tidene 58.2, 56.4, 56.7, 55.1, 56.9 på 500 m. og 2.01.6, 2.06.0 på 1000 m. Så ble det premie for vinterens klubbløp og jeg ble nr.1 med 56.067 poeng. Det har blitt en del premier i karieren, og det var som regel sølvskjeer. Så ble det giftemål for meg og året etter kom Geir til verden og året etter der igjen, Ronny. Vi forlot Horten og skøyteisen og flyttet til Stavanger hvor vi ble i 4 1/2 år.

1 9 6 8

Mitt siste skøyteløp foregikk på Stavanger stadion den 12/1 1968. Jeg stilte da for Jarl som var klubben jeg spilte håndball for. Det ble 2. plass på 500 m. med tiden 59.8. Vinneren gikk på 59.4, så det var nesten seier. Det var 38 som startet tilsammen. Siden har det ikke blitt noen skøyteløp på meg, men det er ikke så mange årene siden jeg var i Ishallen med barnebarnet Lise å lærte henne noen skøyteknep. Noe OL og annen representasjon for Norge ble det altså aldri, men det var en fin tid som det var.

 

H Å N D B A L L

 

Min siste og lengste idrettskariere var håndball. Jeg holdt på med den idretten i cirka 30 år. Jeg startet først når jeg var så gammel at jeg spilte på damelaget. Etter fylte 35 år spilte jeg både aktiv og bedrift ( jo eldre man blir, jo sprekere blir man) og så avsluttet jeg med bare bedrifthåndball i Trondheim etter å ha vært innom flere lag på forskjellige steder i landet.

 

Sportsklubben "FALK", Horten var klubben jeg spilte i først. Treneren vår var Frelsarmensoldat Ingvald Jackobsen som trenet damelaget i mange år. Han lærte meg utrolig mye om håndball selv om det ikke var på langt nær så mye takktikk som i dag. Hele sommeren ble alle kamper spilt ute og banene kunne variere fra fin sand til grov grus, fra rene åkere til myrhull alt etter vær og føreforhold. Garderobeforholdene var også så som så. Vi måtte være glade om vi fikk et hus å skifte i bestandig. Jeg husker en kamp et sted på landet i Vestfold hvor de hadde en liten tribune med 2 små garderober i forbindelse med fotballbanen. Vi spilte ved siden av den. Vi hadde skiftet og kampen var spilt. Fotballkamp skulle spilles og vi måtte bare ta tøyet vårt ut av garderobene. Vi var jo fulle av jord og skitt så vi kunne ikke bare sett oss i privatbilene. Hjemmelaget dro jo bare hjem som de var, men vi tusla ned til en elv bak tribunen, kledde av oss, vasket oss og duppet oss i elva. Ingen klaget og vi hadde det veldig moro. Det var bare sånn det var. Det var forresten ikke alltid dommerne stilte heller, så det hentde at en som hadde greie på håndball blandt publikum dømte.

Banene var jo så som så. En gang hvor jeg hadde god fart og falt på grusen, fikk jeg skrubbsår fra ankelen og helt opp på låret. Hjemme ble det vasket med jodd, så godt det lot seg gjøre, lagt på gas som igjen ble plastret fast. Alt i stående stilling så jeg ikke kunne sitte en gang. Det var fullt av sand og det ble små betennelser her og der nedover. Fikk ikke noe men av det, eller noen arr. En av spillerne våre som var både rask, skjøt steinhardt og var tøff i taklingene, ble holdt i trøya av en motspiller store deler av en kamp. Til slutt ble hun så sint at hun vrengte trøya av seg å ga den til motspilleren. Det ble utvisning på begge. En gang skiftet og badet vi ved hovedveien, for vi hadde ikke noe garderobe der vi spilte, så vi reiste dit i spilledraktene. Det var ikke normalt å se 15 jenter i truse og bh som bader, så det ble omtrent trafikkaos. Epleslang ble det også en mørk kveld på vei hjem. Ved E 18 ligger det fremdeles en stor frukthage som vi var nede å plukket epler i. Når vi kom til torvet i Horten trillet det epler ut av bilene. De var absolutt ikke noe gode dagen etter, bare sure og harde. Særlig pent gjordt var det vel ikke heller av et helt damelag. Mørkt og litt trafikk var det også.

I den tiden var det ikke divisjoner som nå. Det var klasse A og B. Herrelaget til Falk spilte ofte på samme plass som damene. Damekampen gikk først og så herrenes. I Falk hadde vi en gammel buss. Den kjørte vi sammen med herrelaget i til kamper. Rett som det var kokte motoren på den så en av spillerne sprang til nærmeste hus eller gård for å få ei bøtte vann til motoren. Vi sa at bussen gikk maks 50 i nedoverbakke og 30 i motbakke. En gang kokte den over i Lierbakkene og da var begge lagene ut å skjøv bussen med sang å morro. Vi måtte alltid beregne god tid til kampene. Ellers gikk det på privatbilkjøring. Noen av damene hadde egen bil. Aldersgruppen var meget variert. Vi hadde også ei som var bestemor med på laget i mange år. Når det gjaldt selve treningen så var den en eller to ganger i uka.

På bildet under er jeg nr,2 i første rekke fra høyere.

 

Etter hvert ble det innendørsserie om vinteren. Storhaller fantes ikke på den tiden så i Vestfold ble kampene spilt i Ekserserhuset til Forsvaret på Karl Johansvern i Horten. Der begynte kampene på lørdag eftermiddag og gikk i ett utover kvelden. Omtrent som en cup gjør det i dag. Søndag (etter kirketid) var det full fart igjen. De som var håndballinnteressert i den tiden i Horten tok med matpakke og var der hele dagen.

1 9 6 1

Så flyttet jeg til Askøy utenfor Bergen. Mine foreldre hadde bodd der 1 år. Jeg gikk på skole og flyttet etter når den var over. Noe håndball var det ikke der ute, så jeg meldte meg inn i NORDNES i Bergen by. Jeg startet håndballkarieren (hvis det kan kalles det) som keeper. Siden har jeg spilt overalt på banen og avsluttet som linjespiller. På Nordnes spilte vi i kl.B og jeg var fremdeles keeper.

21/4 spilte vi mot Viking hvor vi tapte 2-1 (merk dere sifrene). I Bergens Tidene stod det om meg:" Nordnes beste skanse var keeperen, som reddet laget fra et større nederlag".

12/5 møtte vi Nymark og tapte 4-3. Avisa skrev: "Nordneskeeperen arbeidet sikkert i buret. Imidlertid måtte Nordnes la ledelsen gå fra seg til de mer aggresive Nymarksdamene".

29/5 var det Viggo vi møtte og tapte 9-2. Jeg har utklipp fra 2 aviser. Den ene sa:"I første rekke kan laget takke sin dyktige målvokter for at tapet ikke ble større". Den andre noe lignende. Vi tapte hvist omtrent det som var av kamper men morro var det lell.

Jeg ble bare 1 år i Bergen og så flyttet jeg til Horten igjen og begynte (eller fortsatte) i FALK. Fra den andre perioden i Falk har jeg ikke noe utklipp. Egentlig var det min mor som klippet ut alt som stod om meg i alle idretter jeg drev med. Jeg fikk utklippene når jeg flyttet hjemmenfra og begynte så å klippe ut selv og lime det inn i en bok.

1 9 6 6

Jeg giftet meg i 1963. Jeg flyttet så til Stavanger med mann og 2 sønner. Vi bodde der i 4 1/2 år. Der meldte jeg meg inn i JARL i Hillevåg. Det ble en flott tid med mye håndball og mange fine kamper og turer. Nå hadde det jo etter hvert blitt dobbeltserie med innendørs om vintere og utendørs trening og serie om sommeren. Etter hvert ble det jo bare inneserier over alt med en og annen utendørscup om våren. Etter hvert ble jeg også med på kretslaget til Rogaland. Nå spilte jeg senter, beck eller linje, Vi var ikke så stasjonære som de er nå og skiftet en del på plassene. Kanskje også for å forvirre fienden. Våre hjemmekamper ble spillt i Giskehallen i Sandnes. Torbjørn (Tobben) Halvorsen SIF var vår trener i mange år. Vi spilte nå i klasse A.

Her er det meg som tar straffe, som var dårlig og rett på keeper. Ikke noe mål.

 

 

Kretskamp mot Vest-Agder ga tap 9-5 etter hederlig innsatts. Avisen skrev at Eva Haar og Anne-Lise Rønnes (mitt giftenavn) var best i angrep på Rogalands lag.

Så ble det NM-runder. Vi vant 7-5 over Greipstad og gikk videre til 2.runde. Greipstad ledet etter hvert 5-2 og 200 tilskuere trodde slaget var tapt, men vi overtok mere og mere av spillet og 4 min. før slutt ledet vi 7-5, som vi vant med. Jeg fikk skryt av 2 innsatte straffekast.

Bildet under er Jarl og Vestars møte i Giskehallen. Jarls spillere i mørke drakter. Fra venstre Wenche, Anne-Lise, Hilda, Eva, Aslaug (hvit), Wenche, Aino, meg og Liva.

 

Så kom 3.rundekampen hvor vi møtte Vestar. Det ble til slutt 11-9 tap etter at vi ledet 5-3. De tok ledelsen etter 2 flotte scoringer av landslagspiller Karen Fladseth. Jeg scoret 1 mål på straffe. Vi satte frimerke på Karen Fladseth ut i annen omgang, men da var det for sent. Det var slutten på årets NM for oss.

Så var vi med på åpningsturnering i Haugesund hvor damelaget gikk til topps for 3, år på rad. Innledende kamper Jarl-Odda 6.1 og Jarl-Sola 3-1. Semifinale Jarl-Viking 4-0. Finalen Jarl-Sandviken 3-1. Utenom de nevnte lagene var også Sandnes HK, Bergenstudentenes IL, Odda, Stord og Rival med.

Det var i en av disse turneringene at jeg ødela kneet mitt og gikk med krykker i 5 uker. Jeg hoppet inn fra vingen, ble hekta og landet på det ene benet, så kneet ble bøyet bakover i stede for fremover. På ca. 30 år som aktiv var det dette, og en gang som jeg også ble huket ved innhopp og slo ansiktet i gulvet, som var de mere alvorlige skadene. Det ble 3 nye tenner i overmunnen den gangen. Forsikringen gjaldt bare for en tann, men klubben betalte de andre 2. Utenom det var det bare noen få forstuinger av fingrer og en skikkelig overtråkk.

1 9 6 7

11/5 spilte vi seriekamp mot Viking ute på Gamlingen. Det ble seier 6-3 over erkerivalen. Jeg stod i mål og fikk skryt for god jobb mellom stengene. Det stod forresten i avisen at banene var i utmerket stand. Siden ble det vel også asfalt der og det var ikke bare moro å ramle på.Vi slo Klepp med 7-4 og jeg ble nevnt med et godt linjespill i 2.omgang og som lagets beste denne kampen.Nytt NM i slutten av mai. Vi slo Viking med 5-4 etter 4 ekstraomganger. Det var 2-2 etter ordinær tid, og jeg stod for 1 mål. Avisen sa at Jarl var inne i et feil spor for tiden og kjørte for mange av våre spillere inn i Vikings mur.

Borg håndballklubb i Porsgrunn satte en stopper for Jarls videre deltagelse i ute-NM for vi tapte 6-3. Avisen sa at vi fikk lite til denne gangen og ikke kom på langt nær opp mot vårt beste. En ekstra spiss på kampen sørget Samvirke Musikk-korps for. De var på tur til Ulefoss, og møtte opp i pausen og underholdt med feiende musikk, til stor glede for spillere og publikum.

Buøy hadde vi ingen vanskeligheter med å slå 9-3. 13/6 slo vi Sandnes Håndballklubb med 17-1 (merk dere tosifret tall). Vi spilte rolig og elegant håndball med godt forsvar, gode langskudd og fine innspill til linja. Jeg stod i mål den kampen og kom meget bra fra det. 29/10 ble det 4-4 mot Viking i Giskehallen. 3/12 ble det 8-3 seier over Sola og også den gangen ble jeg nevnt med utmerket keeperspill

1 9 6 8

25/5 ble Sola slått 4-2. Keepern vår Ester Sliper ble skadet i 2.omgang og erstatter ble meg, som heller ikke gjorde noen feil. Jeg likte meg godt i mål, så selv om jeg vanligvis spillte ute var jeg reservekeeper og stod også en del ganger når Ester hadde lyst til å spille ute.

3.dje runde kampen ble mot Sandviken på Gamlingen 9/6. Vi ble slått solide 14-8 og SIF herrelag ble slått 29-9 av Oslostudentene. Denne gangen var det også min plass i mål og jeg fikk god kritikk.

I innendørsesongen 1968-69 ble det inndeling i divisjoner og vi spillte da i 2.divisjon. 3/11 spilte vi en svak kamp i Brynehallen. Spillet minnet lite om 2.divisjonsnivå, Sola vant 5-3. Jeg hadde noen finfine fotparader og var sammen med Solakeeperen de to eneste som var vært å nevne, sa avisen. Det var etter hvert kommet flere haller rundt omkring. 27/10 slo Viking oss 9-4 og jeg fikk skylda for at de ikke fikk inn flere mål og vant mere.

1 9 6 9

2/11 slo Klepp oss 15-9 og 9/11 ble det seier 11-5 over Odda. 16/11 slo vi Viking med 9-7. Vi ble utklasset av Nornen 10-4 hvor jeg denne gangen spilte ute og fikk 3 nettkjenninger.

 

1 9 7 0

7. og 8. feb. var vi i Bergen å spilte mot serielederen Nornen. Det ble 5-5 og jeg var toppscorer med 4 mål. Søndag tapte vi 5-4 for Sandviken. Med et knallskudd i tverrliggeren rett før slutt hadde vi muligheten til å utligne å spille enda en uavgjodt kamp, men den gang ei. 9/3 ble det 2 seiere til Jarl. Nå var det avsluttning på årets kampprogram. Lørdag slo vi Bergen Håndballklubb 15-10 og dagen etter Viljar med 8-2.

Fra utendørsserien 1970 har jeg bare et utklipp fra 8/5 hvor vi spilte mot Viking og det ble uavgjordt 4-4. Etter hvert begynte jeg også å spille bedrifthåndball samtidig med aktiv. Det var Forsvaret lag jeg spilte på i Stavanger.

Her sluttet min håndballkarriere i Stavanger. Familien og jeg flyttet til Bergen og jeg meldte meg inn i LYNGBØ Sportsklubb hvor jeg spillte i 3 år ca. Eneste avisutklipp jeg har derfra var under klubbens 40 års jubileum hvor vi hadde en oppvisning for de eldre om hva vi drev med og hvordan vi trente. Det var for å skape innteresse for idretten å vise at ikke all ungdom går på gale veier. Som dere ser klaget folk på ungdommen i den tiden også, men galskapen var vel ikke fullt så brutal i den tiden.

Utendørsserien i 1972 ble avsluttet 7/6 og både piker 16 år og damelaget til Lyngbø vant sine klasser. Det meste jeg noen gang har scoret var en kamp i Bergen mens jeg spilte på Jarl hvor jeg satte inn 14 mål. En del var straffer. Jeg husker det godt for samme hvor jeg traff i målet så gikk de inn.

I 1973 flyttet vi til Hasselvika i Rissa komune på Fosen og i mars 1974 fikk jeg atpåklatten Kristian. Bare 1 mnd. etter fødselen spilte jeg håndballkamp for HASSELVIKA. Der var vi i 5 år og jeg spilte på damelaget hele tida. Utklipp derfra har jeg ikke. Det var vel bladet Fosnafolket som hadde litt skrivning om idretten der ute. Fra Hasselvika ble det flytting tilbake til Stavanger. Hele tiden med håndballtrening og kamper, men desverre, ingen avisutklipp eller annet fra den perioden. Hvor jeg igjen spilte på JARL. Det eneste som sitter igjen fra den tiden er alle de fine turene og kampene.

Så var det flytting igjen å vi landet denne gangen i Trondheim hvor jeg og familien fremdeles bor. Der spilte jeg noen år på Fosvarets bedriftslag som het GARNISON. Det ble etter vært nedlagt og etter den tiden har det bare blitt håndball på TV. Noe jeg setter veldig pris på og jeg bør helst ikke forstyrres da. Dette var da min idrettskariere og litt av hvordan vi drev på 60 og 70 tallet.

Jeg drev også å spilte løkkefotball i Horten sammen med guttene. Det var egen serie hvor bydelene møttes på løkka. Den gangen stod jeg også i mål. Det var mens jeg gikk på barneskolen. Lite hviste jeg vel den gangen om at det etter hvert ble rene jente/damelag. Det hadde nok også vært noe for meg å vært med på.

F O T B A L L

På denne tiden ble også Norges første damekamp spilt på Levermyr stadion i Grimstad. Den gikk mellom Amazon fra Jerv, Grimstad og damelaget fra BUL (bondeungdomslaget) i forbindelse med Grimstad-festivalen. Flere av Jarls damer spilte på BUL.

 

S L U T T