Marineliv

 

  1945-1958

 1959-1960

 1961-1963

 1964-1966

 1967-1970

 1971-1998

 

Når jeg skal fortelle om mitt liv i MARINEN da må jeg selvfølgelig begynnne med begynnelsen.

Dette bildet er tatt av meg i 1945,ved kanonen på en tysk vaktbåt, som var stasjonert på Kongensvoll under krigen.

Jeg satt gladelig fotomodell så lenge det vanket sjokolade.

 

 

Med tiden kom uniformen fram og med tre brødre som alle dro til sjøss var nok veien også lagt for lille Oddvar. 7 år folkeskole ble fullført med bra resultat, og så var det til presten.

Så snart presten hadde sagt amen etter konfirmasjonen var sjangsen der til å starte karieren på sjøen ombord i en kystbåt som kokk! Det var sommeren 1956, jeg var snaut 15 år,med kokkekunnskap lik 0, men lysten til å komme ut var stor, og noen annen mulighet var det ikke.

Båten het "Miss Neptun" og var en Collin Archer på ca 42 fot som seilte med handelsreisende på strekningen Kristiansund til Bodø. Mannskap: Skipper, Karsten Jørgensen, kokk Oddvar Rønnes. De handelsreisende var forskjellige og fra forskjellige firmaer, vanligvis en til to stykk av gangen på ca 3 ukers turer hvor vi for det meste besøkte opptil 750 foretninger på kyststrekning.

Jeg mønstret på en morgen i august 1956 på Uthaug i Ørland komune, og lønna var 11 kroner om dagen. Båten var klar til avgang og Karsten intruerte meg i hvordan man lager ferdige fiskekaker i brun saus med erterstuing, kokte poteter og rød sagosuppe med rosiner, på en oljefyrt bysseovn jeg aldri hadde sett hvordan fungerte. Så gikk han i styrehuset og satte kursen for Tarva, et øysamfunn ute i havet. Sånn begynte min kokkekariere.

Tjenesten ombord i Miss Neptun ble ikke bare som kokk, skippern hadde behov for både dekksmann og maskinist både titt og ofte, og fra tid til annen også som styrmann. Derfor ble tiden sammen med Karsten både lærerik og interessant.

 

Her er båten på slipp i Selva i Sør-Trøndelag for skifting av motor. Ut gikk en 20 Hk Hellset og inn kom en 25 Hk Heimdal. Hellseten var trett av dage og dessuten ville farten på båten øke fra 6 til 8 knop med den større motoren. Den siste turen med Hellseten ble noe jeg aldri glemmer.

Vi gikk fra Kongensvoll til Trondheim på nyåret 1957 for å hente Heimdalmotoren som var nyoverhalt. Det blåst kuling fra sør til søraust, men Miss Neptun var en svært god sjøbåt så det var ikke noe problem. Ved Agdenes fyr fikk vi kulingen rett i mot og den økte til storm. Karsten ga på det som var mulig, men Agdenesfyret var styrbord tvers i "lange tider". Men til Trondheim kom vi da til slutt etter mange timer i stampesjø inn den lange fjorden.

Her har tydeligvis kokken litt ledig tid ide han kikker ut av døra ned til byssa som var lugaren helt forrut. I denne lugaren hadde skipperen og jeg dessuten hver vår køy som var innebygget i skutesiden på styrbord side. Plass til personlig utrustning sånt som klær og andre ting, var det plass til i benkene under køyen. En gang hadde jeg glemt køyklær når vi gikk hjemmefra på en tre ukers tur og da brukte jeg sjøsekken min som sovepose!

 

 

Her står kokken til rors en solblank sommerdag på vei nordover et sted på Helgelanskysten. Utenom matlaging og messearbeide, var det ofte rortørn dersom skippern hadde annet forefallende arbeide.

Av dekkstjeneste var fortøyning ved ankomst og avgang en selvfølgelig jobb for kokken. Jobben kunne være problematisk fra tid til annen, alt etter som det var flo eller fjære. På denne kyststrekningen kan forskjellen være opp til 4 meter, og da var skuta ganske langt nedenfor kaikanten på fjære sjø! Skippern lærte meg kunsten å hive seg fra kaikanten og over i mastevantene for å komme ombord på fjære sjø, noe som var ganske risikabelt for en nybegynner. Etter hvert gikk det som en lek.På dette bildet er vi på vei sørover etter endt tur. Leka til høyre.

Her er vi i Brønnøysund ved en kai som vi som regel brukte i denne byen. Her ligger vi sammen med en annen reisendebåt og bygdekinobåten "Odden"som for øvrig også var fra Trøndelag.

På dette bildet er det helgestemning ombord og skippern leser aviser i finværet på dekk. Vi lå som regel alltid i ro i helgene og da gjerne på større steder.På dette bildet er vi på fast plass i Brønnøysund.

De handelsreisende hadde alltid med "bydram" for smøring av kunder, men "når det regne på presten dryp det på klokkern" heter det. Her er det en handelsreisende som spanderer en pjolter på skipperen før ankomst kveldshavn. Siden fluktstolen er på dekk var det nok en fin dag!

Tiden ombord i "Miss Neptun" ble lærerik på så mange måter de 2 årene jeg var med som kokk. At jeg lærte å lage allminnelig skipskost er en ting, men jeg fikk også innsikt i så mye annet innen dagliglivet ombord, så lysten på et liv tit sjøss var dermed skapt. Siden det var kokkeyrket jeg hadde begynt på forstod jeg snart at skulle jeg vidre den veien måtte jeg ha utdannelse i faget. Jeg tenkte en stund alvorlig på kokkelinjen på Aukra fiskerfagskole da denne skolen var økonomisk oppnåelig for en med lite penger. Men da mor påstod at Sjømilitære korps, Intendanturlinjen var for ambisiøst for meg ble utfordringen så stor att søknad ble sendt dit. Tiden sammen med Karsten på "Miss Neptun" var dermed forbi.

 

NESTE SIDE