1945-1958

 1959-1960

 1961-1963

 1964-1966

 1967-1970

 1971-1998

PENTANG ble overtatt fra den kanadiske marine i Halifax den 25.januar 1956. Norsk kommando ble heist samme dag, og fartøyet ble ved overtagelsen døpt DRAUG.

Etter ekvipering og diverse prøver av materiellet avgikk fartøyet fra Halifax den 4.februar og ankom Bergen den 16.februar s.å. DRAUG var opprinnelig utlånt fra Canada, men ble formelt overført til Norge i begynnelsen av 1959.

Under oppsynstjeneste grunnstøtte fartøyet ved Island den 20.juni 1964, og ble utrangert samme år.

I mars 1965 ble DRAUG sammen med undervannsbåten ULA solgt til firma Andreas Stoltenberg i Oslo for en samlet sum av kr 580.000,-.

Disse tørre fakta er sakset fra: "90 år under rent norsk orlogsflagg."

Jeg embarkerte KNM DRAUG den 15.februar 1964 på Haakonsvern ved Bergen, for å avløse Kvartermester Beckstrøm som materiellregnskapsfører/lagerkvartermester. Fartøyet drev work up (opplæring) som bestod av enkeltskipsøvelser, luftværnkanon- , 4" kanon-, og squid skyting. (Squid var ett antiubåtvåpen bestående av 2 batterier, hver med 3 utskytningsrør for bomber). Skytefeltet lå utenfor Marstein fyr. Treningen foregikk hver dag samt enkelte nattøvelser frem til 5.mars da vi var klare for generalmønstring, en eksamen vi besto med glans.

Den 7. mars var overtagelsesprosedyren mellom meg og Beckstrøm over, og han avgikk fartøyet til annen tjeneste på land. Vi losset fartøyet for amunisjon og gjorde klar for dokksetting. Skuta skulle igjennom diverse teknisk vedlikehold og bunnsmøring, før den operative tjeneste i Nord-Norge startet.

Den 6.april var skuta klar og vi seilte nordover med enkeltskipsøvelser underveis. I Vestfjorden deltok vi i casexøvelser som ble avsluttet ved ankomst Harstad den 10.april for bunkring og helgehavn. Elektrikkerkvartermesteren og jeg hadde fast oppdrag som MP-ledere under land. MP-patruljen besto av 3 mann, 2 menige og en kvartermester. Det betydde vakt annenhver dag under land. Vakta bestod i å patruljere i gatene så lenge landloven for de menige varte. Før patruljering startet meldte vi oss alltid på politikammeret. Den tiden jeg tjenestegjorde ombord i Draug var det vel bare en gang jeg opplevde noe dramatisk av betydning på disse vaktene, og det skjedde under helgehavn i Bodø. Vi lå til ankers utenfor moloen i Bodø fordi havna var full av sildesnurpere som hadde gjordt eventyrlige fangster i Vestfjorden. Byen kokte av folk og politiet anmodet etter hvert om dobbel MP-vakt fra DRAUG. Ved landlov slutt kl 0200 gikk motorbåten i skytteltrafikk, for vår besettning hadde funnet mange venner under landloven, og holdt ut til siste minutt. Mange fiskere, eller kanskje det var Bodøværinger, trengte seg også ombord i landlovsbåten uten å bry seg om høvesmannens klare ordre om å gå på land. MP-lederne gikk alltid med colt pistol i beltet med hylster, men publikum trodde vel at den var uten skudd. Colten ble trukket og ett varselskudd ble avgitt, dermed lystret folket og alt gikk som det skulle. Vi fortsatte øvelsene i Vestfjordområde inntil vi den 18. april var innom Tromsø for å ta ombord en del utstyr. Så fortsatte vi nordover og gikk ut i Norskehavet ved Loppa. Der bedrev vi plotting av virksomhet langs fiskerigrensene og annen virksomhet.

Den 24. april seilte vi sørover igjen og fortsatte øvelsene i Vestfjorden. Øvelsene ble avsluttet med week-end i Narvik før vi gikk til Ramsund for etterforsyninger av ammunisjon og bunkers. Den 4. mai satte vi kursen for Haakonsvern igjen for å utruste fartøyet til fiskerioppsyn på Island i 16 uker.

Den 1.juni fikk vi ny sjef, Orlogskaptein E Kristiansen og den 4. juni debarkerte vår gamle sjef Orlogskaptein A. R. Wessel.

Den 12. juni fikk jeg telefon fra min svigerfar som kunne fortelle at jeg var blitt far til en liten gutt,og at alt sto bra til med mor og barn. (Pappapermisjon var ikke oppfunnet den gangen).

Den 16.juni avgikk vi HOS med kurs for Seydisfjord på Island. Vi hadde 3 pasasjerer med oss, det var vertskapet på Fiskarheimen i Siglurfjord. Vi ankom Seydisfjord den 18.juni og fortøyde kl 1600. Den 19.juni gikk vi ut på fiskerifeltene, nærmest for å annonsere at vi var ankommet opperasjonsområdet.

Den 20.juni kl 0700 startet vår fatale ferd mot Siglufjord hvor vi bare skulle sette i land våre passasjerer og så fortsette vårt egentlige oppdrag - Fiskerioppsyn. Vi seilte vestover, godt klar av land på blikkstille hav og i solskinn. Kl 2245 startet vi innenskjærs seilas, kl 2314 grunnstøtt vi i posisjon 110 gr 1,5 e av Siglunes lykt ved innseilingen til Siglufjord, vårt bestemmelsessted.

Alle luker og gjennomganger i vanntette skott ble stengt og havarigjengene inntok sine poster. Det ble konstatert oljelekkasje på forre dørk og babord skuteside. Loddskudd ble satt og peilet 12 fot forrut og 15 - 17 fot akterut. Motorbåt og jolle ble satt på vannet og to lettdykkere startet undersøkelser av propeller, ror, og skutebunn.Passasjerene ble satt på land i motorbåten.

Havarigjengene satte i gang tettningsarbeider i forre kjelerom. Lettdykkerne rapporterte at fartøyet sto på fjellbunn, og at propellbladene var bøyd, men ellers ingen synlige skader.

Kl 0105 kom MK "Arn Sirdingur" til assistanse og satte sleper ombord. Klokken 0210 ble avtrekket stanset som misslykket. Fra klokken 0324 forsøkte MK"Olafur Fridbertsson" og MK "Arn Sirdingur"flere ganger å trekke fartøyet av, men misslyktes. Vanntanker lenset for 16 tonn vann. Klokken 0742 ankommer MK "Sigurson". Gjenntatte forsøk med tre fartøyer. Forsøkene oppgitt kl 1158. Loddskudd ble satt, det ble målt 12 - 13 fot fra for- til akterskip. Kl 1340 ble 60 mann sendt på land med fiskerfartøyene som gikk til Siglufjord.

Kl 1800 ankommer den norske føringsbåten MK "Sigvald" og satte sleper i styrbord ankerkjetting."Arn Sindingur","OlafurFridbertson" "Sigurson" og MK "Storeknut" ankom og satte slepere ombord akterut og forberdte slep med to fartøyer i hver sleper. Klokken 1900 begynte "Sigvald" slep for å vri fartyøet sidelengs av grunnen. Klokken 1905 ble det rapportert lekkasje i maskinrommet. Klokken 1930 hadde "Sigvald" trukket fartøyet av grunnen og tatt oss under slep til Siglufjord med assistanse fra de andre fartøyene. Vi ble tauet til kai for vannfylling før vi ble lagt til ankers på havnen. Nødvendige lekkasjer ble tettet så langt det var mulig og vanntette skott under vannlinjen ble beholdt lukket.

Vi ble liggende i Siglufjord inntil det norske kystvaktskipet "Nornen" og KNM "Valkyrien" kom fra Norge for å assistere oss. "Nornen" for å slepe oss hjem og KNM "Valkyrien" for å avløse oss fra vårt oppdrag, fiskerioppsyn, men først måtte vi slepes til Røykjavik for klargjøring til oversjøisk slep.

Vi ble liggende 14 dager på verksted i Røykjavik før vi var godkjent for overfarten til Norge, under slep "Nornen" og med "Valkyrien" som eskorte, ett stykke på den lange veien hjem. Jeg kan her tilføye at besettningen på "Valkyrien" var svært lite glad for å måtte avløse oss, da de akkurat var kommet til Bergen fra ett lengre opphold i Nord-Norge, for å avvikle sommerferie. Nå fikk de i stedet 16 uker på Island!

Det ble en hektisk virksomhet etter ankomst Haakonsvern, fartøyet måtte dokksettes for å få full oversikt over skadene, ved denne opperasjonen ble det en del problemer med restbeholdningen av bunkersolje som rant ut, slik at dokken måtte lenses for olje før den kunne tømmes for sjø. Dessarmering av fartøyet startet samtidig, d.v.s at all utrustning skulle leveres inn til lager og regnskapsmessig gjøres opp. Fartøyet hadde vert utrustet en del år som betydde en del regnskapsmessige differanser måtte gjøres opp, samt att mye løst materiell var tapt eller skadet i forbindelse med grunnstøtingen, så det ble mye å gjøre for meg som var Materiellregnskapsfører ombord. Det største problemet var at det var ferieavvikling på Forsyningskommandoen så det gikk litt tregt noen dager. Jeg var oså kantinebestyrer ombord, med økonomisk ansvar for varebeholdningen, mye av kantinevarene var ødelagt, men det var tegnet forsikring, så det gikk bra.

Like før avlevering av fartøyet i august fikk jeg beordring til tjeneste ombord i KNM "Haugesund", hvor jeg skulle avløse min kullkammerat Kristian Lindahl, som skulle dimmittere etter endt 6 års vervingskontrakt i september. Han hadde fått job på en av hurtigrutene i Ofoten dampskipsselskap.

Slik ble endeligten for KNM"Draug" og min tjenste der ombord.

 

 

Neste side

Tilbake