|
|
|
|
|
|
|
|
Lørdag 2. august 1958 satte jeg meg på nattoget i Trondheim med kurs for Horten via Oslo og Moss. Vel fremme med Mosseferga til Horten ut på kvelden, fikk jeg på forspørsel greie på hvor SMK var og la i vei i angitt retning. Da jeg syntes jeg hadde gått både vel og lenge uten å komme til noe SMK, snudde jeg og gikk til jeg fant et hotell for natten. Det var Central hotell og der fikk jeg rede på at jeg hadde vært ca 100 meter fra porten på SMK. Det ble derfor en enkel sak neste dag å finne frem til korpset.
Ved fremmøte neste dag var det innrullering og oppkledning. Her er bildet av Konstabelaspirant, køy nr 109 Rønnes. Så begynte rekruttskolen med alle mulige slags tester, både psykiske og fysiske ved siden av den vanlige rekruttopplæringen.
Etter rekruttskolen var det første nåløyet passert og den siste uka i september var det permisjon før kontrakten på 6 år i Marinen kunne undertegnes for dem som ikke hadde ombestemt seg. (Det var allerede en del som hadde takket av.)
1. oktober var jeg tilbake igjen, skrev under kontrakten og ble opptatt som elev ved SMK Intendanturlinjen med grad Konstabel III.
I den første perioden som elev, frem til sommeren 1959, gjennomgikk jeg konstabelskolen, et skoleår som bestod av mest militære fag, men også en del grunnfag innen kokkeyrket. Noe vi var spente på, men også gledet oss til var skoletoktet om sommeren, noe som var en del av konstabelopplæringen.
Etter tre uker ferie mønstret vi på KNM "HAAKON VII" i slutten av juli og et to måneder langt tokt lå forran oss.
Dette fartøyet ble bygget i USA som Seaplane Tender og sjøsatt 2. desember 1944. Hun var på 2755 tonn og hadde et framdriftsmaskineri bestående av 4 Fairbanks dieselmotorer som hver utviklet 6080 BHK. Dette ga henne en fart av 18.5 knop. Som krigsbesettning trengte hun 215 mann og hennes hovedbestykkning var en 5" kanon, åtte 40mm og fire 20 mm luftvernkanoner. Hun heiste kommando 11.februar 1945 og deltok på slutten av andre verdenskrig, samt i Koreakrigen. Den Norske Marine overtok henne "på lån" i 1958 og byggde henne om til skoleskip. Lånet ble senere "innløst". Hun var i tjeneste som skoleskip inntil kommandoen ble strøket i 1973. Hun ble solgt til Holland for opphugging i 1975.
Seilingsplanen, som var fastlagt, lød som følger for utenlandsdelen: Casablanca og Tanger i Marocco, Archachon, (en badeby utenfor Bourdoux )i Frankrike og marinebyen Portsmuth i England. Jeg hadde aldri vært i utlandet før så dette var spennende.
Som intendanturkonstabel ble jeg satt til tjeneste som kokksmate i mannskapsbyssa, til å begynne med. Kokkene i stambesettningen var for det meste utdannede kokker med fartstid fra handelsflåten eller praksis fra hotell.
Total besettnig av befal, kadetter, konstabler, matroser og menige på dette toktet var ca 260 mann og det ble laget mat til disse i 3 forskjellige bysser. Maten ble servert i 4 adskilte messer, offisersmesse, kvartemestermesse, kadettmesse, konstebel/matrosmesse og kafeteria for menige. Som konstabler ble vi tildelt køy på egne banjere (sovesaler) ombord, de vernepliktige hadde sine banjere mens kadettene hadde 6-8 manns lugarer. Befalet hadde selvsagt bedre vilkår.
På vei sydover var det mye å lære, både om Marinens skipsrutiner til sjøss og undervisning i forskjellige bransjefag, men det ble også tid til sosiale samvær med forskjellig underhodning bl.a. på dekk om kvelde, både med kino, sang og spill!
Casablanca var en fantastisk opplevelse for en førstereis utenriks, fra det første øyeblikket det afrikanske fastland dukket opp i horisonten, til den fremmede lukten av land møtte oss i brisen. Selve byen virket så hvit og ren mellom blått hav og himmel. Opplevelsen av byen når jeg kom på land var en helt annen. Fattigdom og sykdom i slummen, som jeg syntes det var mye av, til byområder med prangende byggninger og mennesker som bar preg av stor rikdom.
Jeg husker ikke hva disse slottslignende byggningene var for noe med de flotte parkene omkring, men at de var en stor kontrast til mye av de andre bydelene jeg så, det er sikkert. For en førstereis var dette en stor opplevelse!
Oppe i byen kom jeg i nærkontakt med ett sykdomsproblem som eksisterte i stor grad på den tiden i Afrika, nemmelig Spedalskhet.
En tilsløret, kappekledd tiggerjente, med en bylt under kappen, tagg om penger, men vi gav henne avslag. Så åpner hun litt på sløret og viser deler av et ansikt fuldt av betente sår og en uformelig nese. Vi rister på hodet. Så åpner hun litt på kappen og viser oss bylten som er ett lite barn, fullt av sår og forkrøblede lemmer, men vi kunne desverre ikke hjelpe henne! Jeg glemmer det aldri! Det var en brutal virkelighetserfaring av livet som var vond å svelge i den alderen.
Fra Tanger ble kursen satt for badebyen Archachon, norvest for Bordaux i syd Frankrike. Her ankret vi på reden nær byens promenadestrand og eneste landingsområde for seilere og andre fritidsbåter. Vi ble vel mottatt med norske flagg og smilende mennesker i sommersol.