Vi ankom Portsmuth i gråvær og det var mye annet grått å se også i denne havnen, blant annet Storbritannias siste slagskip, som jeg desverre ikke husker navnet på.

I Portsmuth ble det arrangert sightseeinger til Lord Nelsons flaggskip Victory og blant annet slagskipet som her er avbildet.

Portsmuth bar så absolutt preg av å være en marineby med store dokkområder og mange fartøyer til kai.

Etter 3 til 4 dager satte vi kursen hjemmover igjen med den Norske marinebasebyen, Horten som mål, og forberedelser til kystoktet som vi startet på etter en uke hjemme.

På kysttoktet skulle KNM Alta seile sammen med oss, med ett antall kadetter som skulle ha navigasjonstrening, som besettning.

Jeg ble beordret ombord som kokk på turen, som skulle vare en uke og ende opp i Åndalsnes, hvor vi skulle mønstre ombord i Skoleskipet igjen.

Turen langs sørlandskysten ble tøff med sterk vind og høy sjø. Bortsett fra kokken og losen hadde jeg inntrykk av at alle var sjøsyke. På Jomfrulandskysten stanset maskinen og vi drev mot land en stund før maskinisten, som også var sjøsyk, klarte å karre seg ned i maskinen og fikk startet opp igjen. Turen videre mot Åndalsnes gikk fint, det hadde hvert en lærerik tur for meg med eneansvar for forpleiningen av 20 mann. Kokkekunnskapen fra Miss Neptun hadde holdt mål.

I Åndalsnes var det å pakke sjøsekken og forlate skuta. I det jeg passerer gangveien ombord i KNM Haakon VII, får jeg en kraftig smerte i magen, en smerte som blir verre og verre utover kvelden. Skipslegen konstaterer blindtarmsbetennelse og jeg blir sendt med sykebil til Molde sykehus og operert om natten. Dermed endte min deltagelse på kysttoktet som skulle fortsette til Nord Norge og Svalbard.

Etter noen dager på sykehuset ble jeg overført til et sykehjem like nord for sentrum av byen. Der var jeg en ukes tid før jeg kunne reise hjem. I løpet av denne uken fylte jeg 18 år og i den forbindelse ble jeg innvitert hjem til avdelingssøsteren på operasjonsavdelingen, Elinor Bjørgan, som hadde trommet sammen til fødselselskap, alle sykepleierne som hadde hatt med meg å gjøre under oppholdet på sykehuset. Som eneste hanen i kurven ble det en riktig hyggelig aften.

Etter 3 uker sykepermisjon hjemme på Kongensvoll, var det tilbake til korpset igjen for å gå igjennom de 3 første månedene av sivil kokkskole, som da var opprettet på korpset. Siste del av kokkskolen skulle vi igjennom etter ett år praktisk tjeneste og så skulle vi få stuertskolen etter ytterligere ett år praktisk tjenesten ombord.

Jeg har vel ikke fortalt at på mitt kull var det bare to elever som ble tatt opp på intendanturlinjen høsten 1958. Foruten meg var det Kristian Lindahl fra Ballangen. Han var en del år eldre enn meg, men vi ble gode kamerater og hadde en fin tid sammen under utdannelsen.

Her er det ett jubileum i Lotteforeningen hvor 75 gjester skal bespises. Det ser ut som jeg har kontroll på resultatet.

Tre måneder går fort og en ny periode ombord sto for tur for oss begge. Det var viktig for oss å søke oss ombord på ett fartøy med mest mulig moderne bysse og ett seilingsprogram som var interessant, ikke minst faglig sett var det viktig å få en båt som blant annet ville få representasjonsoppdrag. Derfor var ønsket klart for oss begge, KNM Haakon VII var skuta. Våre ønsker ble innvilget og etter en julepermisjon gikk vi ombord 4.januar 1960.